Mager synlighet

url-2

MAGER SYNLIGHET

Forestillingen Visibly Invisible av Tale Dolven viser en innstendig vilje til å bli sett, til tross for spinkle virkemidler. Lysspillet er imidlertid konsekvent eminent, ved Davy Deschepper.

Kapasiteter
Om to av våre beste utøvere, når de er i andres regi, men som ikke enda klarer seg på egne ben.
Begge er tidligere kritikerroste dansere, danseren Tale Dolven med sin erfaring fra Keersmaeker, og Marianne Haugli med sin skikkelse og fortolkning av norske koreografer. Det unike med denne forestillingen er at de, har valgt hverandre, sammen ønsker de å se hva dette møtet kan utdype, evt. tilføre deres karrierer eller kunstnerskap. Dolven som koreograf for Haugli som danser.

Men resultatet er for magert, for ugenerøst til å tåle sammenligining med tidligere prestasjoner som dansere i andres verk. Som holder de hverandre i tømme, nede, nødvendigvis med mestrenes repertoir hviskende som bakgrunnsteppe og kontrast. Strenge formalister, men med gyldne kunstnerskap.

Bevegelsesvegring
Haben Sie Angst, frister det å spørre. De tør knapt bevege på seg, det er påtagelig.

I 2007, da man så Dolvens første koreografiforsøk under festivalen Ny Norsk Dans, tenkte man at det bare var en greie, debut-nervøsitet. Men også i Frank Vercruyssen´s Tangible i 2010 fremsto hun som noe forknytt og uforløst, nær traumatisert.

Sirkulært
Med en slags fanfarisert koreografisk kontekst, et mer spotbelightet kunstnerisk fremstøt, nær før forestillingen hverken idémessig eller innholdsmessig var klar, ble denne nye presentert, først med tema sirklende rundt tidligere koreografers svevende spinnverk, deretter som til å handle om sufibetont kvinnelig slørdans, uten helt i virkeligheten å tematisere noen av delene, men mer unnvikende å antyde noe om sirkulær bevegelse – som løse referanser til noe udefinert, utløst underveis i prosessen, oppdaget av bivånerne, langs visningssyklusen også etterhvert oppfattet av produsent/ kurator.

Namedropping
Denne udefinerbare research-fasen er i seg selv forsåvidt vakker, tander, interessant, men fremdeles er resultatet milevis fra de kapasiteter de er i andres regi og koreografi, slik de også står omtalt som i media under sine mestres vinger, kvaliteter som det etter hvert kunne vært naturlig å sammenligne med.

 

Litteratur:
http://arkiv.scenekunst.no/article_3140.nml
http://www.blackbox.no/content/titlePresentation.php?tid=2187
http://bit-teatergarasjen.no/sesongprogram/oktoberdans-2012-tale-dolven-norge-visibly-invisible/

Tale Dolven

Foto: Rød kappe, fotograf: Tale Dolven

Foto: Danser og koreograf Tale Dolven iført sort kappe, fotograf: Kristine Jakobsen

Foto: Danser Marianne Haugli, fotograf: Federica Porello

Marianne Haugli

Kommentarer er stengt.

Et WordPress.com-nettsted.

opp ↑

%d bloggere liker dette: