King Lear, en must see

I serien imponerende kunstnerskap

12.6 er King Lears siste forestilling ved Nationaltheatret, en must see.

NRK må vite sin besøkstid, de bør simpelthen filmatisere den, som tv-teater.

Fabelaktig av Sverre Anker Ousdal, og, flere eminente medspillere, Jan Sælid som Edgar, uungåelig som en av dem.

Tema er relevant, kritikken omfattende, men foreløpig anbefales den bare på det varmeste, med få spilledager igjen.

 

Favoritt

Ousdal har lenge vært en favoritt, like siden hans Brand-fortolkning, dette avanserte eposet iscenesatt som av en indre monolog, som han bærer så enkelt, men skinnende, på sine skuldre.

Det er noe med dette å stadig vende tilbake til kvalitativt imponerende kunstneriske prestasjoner.

Noen kunstnerskap lyser vedvarende og lenge, i kraft av utøveren.

De bare står der, som evige kvalitetsmålere, som alt det nye må våges å måles mot.

Evig eies kun det tapte, som det seg heter.

 

Regissørens datter

Ousdal is still going strong, og scenene med regissørens datter Viktoria Winge er minneverdige.

En riktig severdig Shakespeare her.

Imidlertid, produksjonen burde vært gitt hovedscenen før amfi, det 13-tallige ensemblet gjør krav på et større værelse.

TBC

 

(Foto: Sverre Anker Ousdal og Julie Winge i King Lear av Shakespeare, fotograf: Leif Gabrielsen 2013)

 

 

 (Foto: Kjersti Holmen og Sverre Anker Ousdal, i Ibsen´s Brand, fotograf: Leif Gabrielsen 1998)

 

 

Litteratur:

http://www.nationaltheatret.no/no/program/arkiv/2014/Kong+Lear.b7C_wJzY1U.ips

http://www.nationaltheatret.no/no/program/Kong+Lear.b7C_wJzY1U.ips

http://finchleylark.blogspot.no/2008/08/brand.html

http://www.pluto.no/kulturspeilet/faste/nationalth/Nat_Brand.html

http://www.nrk.no/kultur/mork-sorti-for-ousdal-1.11357125

Regissør Ibsens Brand 1998 og Shakespeares King Lear 2013: Stein Winge